Du kan låne ca.
3 364 438 kr
Laveste av inntektsgrense, betjeningsevne og egenkapital. Flaskehals: betjeningsevne.
Se omtrent hvor mye du kan låne til bolig, og hvilken regel som faktisk begrenser låneevnen din.
Du kan låne ca.
3 364 438 kr
Laveste av inntektsgrense, betjeningsevne og egenkapital. Flaskehals: betjeningsevne.
Mulig boligpris
3 864 438 kr
Estimert boligpris med 500 000 kr i egenkapital.
Terminbeløp
19 668 kr
Annuitetslån med 5 % rente og 25 år.
Samlet gjeld kan normalt ikke overstige 5 ganger brutto årsinntekt.
Må tåle rentestress på 8 % etter livsopphold og eksisterende gjeld.
Boliglån kan normalt ikke overstige 90 % av forsvarlig boligverdi.
Hva begrenser lånet?
Betjeningsevne
Månedlig betalingsevne stopper deg først. Lavere rente, lengre nedbetalingstid eller lavere annen gjeld gir størst effekt.
+100 000 kr egenkapital
0 kr
Med dagens flaskehals øker låneevnen med ca. 0 kr hvis egenkapitalen øker med 100 000 kr.
Renteeffekt
+235 562 kr
Én prosentpoeng lavere rente øker betjeningsevnen med ca. 235 562 kr. Én prosentpoeng høyere rente kutter den med ca. 282 179 kr.
Låneevne ved ulike renter. Stresstest bruker 8 %.
Første termin viser hvordan terminbeløpet fordeles mellom renter og avdrag.
Hva må du tjene?
733 843 kr
For å låne 3 000 000 kr trenger du omtrent 733 843 kr i brutto årsinntekt, gitt valgt rente, familie og eksisterende gjeld.
Egenkapital for ønsket lån
333 333 kr
Med 90 % belåningsgrad krever 3 000 000 kr i lån minst 333 333 kr i egenkapital og tilsvarer boligpris rundt 3 333 333 kr.
Lånekalkulatoren viser tre parallelle grenser: inntekt, betjeningsevne og egenkapital. Det laveste tallet blir den veiledende låneevnen, fordi det er denne faktoren som stopper lånet først.
Inntektsgrensen beregnes som fem ganger brutto årsinntekt minus eksisterende gjeld. Dette følger hovedregelen om samlet gjeldsgrad i Utlånsforskriften.
Betjeningsevnen beregnes ved å teste om økonomien tåler høyere rente etter livsopphold og annen gjeld. Kalkulatoren bruker en forenklet modell, men viser tydelig hvordan rente og nedbetalingstid påvirker låneevnen.
Egenkapitalgrensen tar utgangspunkt i at nedbetalingslån med pant i bolig normalt ikke skal overstige 90 % av forsvarlig boligverdi.
Hovedtallet viser omtrent hvor mye du kan låne. Under ser du hvilken faktor som er flaskehals, og hva som kan gi størst effekt videre: høyere inntekt, lavere gjeld, mer egenkapital eller lavere månedskostnad.
Rentesensitiviteten viser hvor sårbart lånet er ved ulike rentenivåer. Månedlig kostnad viser både terminbeløp og første måneds fordeling mellom renter og avdrag.
Låneevne: hvor mye banken omtrent kan vurdere at du har økonomi til å låne. I kalkulatoren vises låneevnen som laveste verdi av inntektsgrense, betjeningsevne og egenkapital.
Årsinntekt: brutto inntekt før skatt. Hvis dere er flere som søker sammen, bør samlet brutto årsinntekt legges inn.
Eksisterende gjeld: gjeld du allerede har, for eksempel studielån, billån, kredittkortgjeld, forbrukslån eller andre lån. Denne gjelden teller med når samlet gjeldsgrad beregnes.
Gjeldsgrad: samlet gjeld i forhold til brutto årsinntekt. Hovedregelen i Utlånsforskriften er at samlet gjeld normalt ikke skal overstige 5 ganger årsinntekt.
Egenkapital: pengene du selv stiller med i boligkjøpet. Jo mer egenkapital du har, desto høyere boligpris kan du normalt tåle innenfor kravet til belåningsgrad.
Belåningsgrad: hvor stor del av boligverdien som finansieres med lån. For nedbetalingslån med pant i bolig er hovedregelen at lånet normalt ikke skal overstige 90 % av forsvarlig boligverdi.
Betjeningsevne: hvor mye du kan betale hver måned etter skatt, livsopphold og eksisterende gjeld. Banken vurderer om du tåler både renter, avdrag og vanlige utgifter.
Rentestress: at lånet testes med høyere rente enn dagens rente. Kalkulatoren bruker rente pluss 3 prosentpoeng, men minst 7 %, for å vise om økonomien tåler renteøkning.
Rente: prisen du betaler for å låne penger. Høyere rente gir høyere terminbeløp og lavere betjeningsevne, mens lavere rente kan øke hvor mye du kan betjene.
Nedbetalingstid: hvor mange år lånet betales ned over. Lengre nedbetalingstid gir lavere terminbeløp, men samlet rentekostnad over lånets levetid blir høyere.
Voksne i husstanden: brukes til å anslå normale levekostnader i betjeningsevnen. Kalkulatoren legger inn 12 000 kroner per måned per voksen, i tillegg til et fast husholdningsbeløp på 4 000 kroner per måned. Inntekten bør legges inn samlet hvis dere søker sammen.
Barn i husstanden: øker beregnet livsopphold i modellen. Kalkulatoren legger inn 6 500 kroner per måned per barn. Det betyr at mer av inntekten antas å gå til faste hverdagsutgifter, og mindre blir tilgjengelig til å betjene boliglån.
Terminbeløp: beløpet du betaler på lånet hver måned. Det består vanligvis av både renter og avdrag.
Renter: kostnaden for å låne pengene. Avdrag: delen av terminbeløpet som faktisk betaler ned lånet.
Flaskehals: faktoren som begrenser lånet mest. Hvis egenkapital er flaskehalsen, hjelper mer egenkapital mest. Hvis betjeningsevne er flaskehalsen, hjelper lavere månedskostnad, lavere rente eller lavere annen gjeld mest.
Omvendt kalkulator: viser omtrent hvilken brutto årsinntekt og egenkapital som kreves for et ønsket lånebeløp, gitt forutsetningene du har lagt inn.
Dette er en veiledende beregning og ikke et lånetilbud, finansieringsbevis eller en garanti for hvor mye du får låne. Kalkulatoren bruker forenklede forutsetninger og kan avvike fra bankens vurdering.
Kalkulatoren tar utgangspunkt i Utlånsforskriften, tidligere omtalt som boliglånsforskriften. Hovedreglene som brukes her er at samlet gjeld normalt ikke skal overstige 5 ganger inntekt, at boliglån normalt ikke skal overstige 90 % av boligverdien, og at betjeningsevnen skal tåle rentestress.
Betjeningsevne beregnes med rentestress på +3 prosentpoeng, minst 7 %. Modellen bruker forenklede satser for livsopphold, der antall voksne og barn øker beregnede husholdningsutgifter med 12 000 kroner per voksen per måned, 6 500 kroner per barn per måned og 4 000 kroner i fast husholdningsbeløp.
Livsoppholdssatsene i kalkulatoren er ikke offisielle satser. De er forenklede og avrundede modellanslag inspirert av SIFOs referansebudsjett for forbruksutgifter, som viser alminnelige forbruksutgifter for ulike typer husholdninger.
Eksisterende gjeld trekkes fra inntektsgrensen og inngår i betjeningsevnen. I denne kalkulatoren antas eksisterende gjeld å betjenes over samme nedbetalingstid som boliglånet, fordi feltet kan inneholde både studielån, billån og annen langsiktig gjeld.
Reglene for gjeldsgrad, betjeningsevne og belåningsgrad er basert på Utlånsforskriften hos Lovdata.
Kontakt banken din for riktige tall for din situasjon. Banken vurderer blant annet inntekt, eksisterende gjeld, faste utgifter, barn, sikkerhet, fellesgjeld, kredittscore, fleksibilitetskvote og dokumentasjon før de gir endelig svar.
Vil du sammenligne låneevnen med lønnstall, kan du også bruke lønnskalkulatoren eller utforske lønn etter yrke.