Kvinner
256 kr/time
Tilsvarer ca. 41 610 kr per måned
Tilsvarer ca. 499 320 kr per år
Se estimert timelønn for barnehage- og skolefritidsassistenter mv., basert på offisiell lønnsstatistikk fra SSB. Her finner du timesats, månedslønn, lønnsspredning og utvikling over tid.
Estimert timelønn
256 kr
Kort oppsummert
Median timelønn for barnehage- og skolefritidsassistenter mv. i Norge er 256 kr/time for kvinner og 253 kr/time for menn. De fleste kvinner ligger mellom 232 kr/time og 276 kr/time, og de fleste menn ligger mellom 215 kr/time og 277 kr/time, basert på SSB-data for 2025.
Kvinner
256 kr/time
Tilsvarer ca. 41 610 kr per måned
Tilsvarer ca. 499 320 kr per år
Menn
253 kr/time
Tilsvarer ca. 41 170 kr per måned
Tilsvarer ca. 494 040 kr per år
Lønnsspredning
Ikke alle som jobber som barnehage- og skolefritidsassistenter mv. ligger på samme nivå. Figuren under viser hvordan timelønnen fordeler seg i yrket, med medianen i midten og spennene rundt som viser hvor mange som ligger litt lavere eller høyere.
Kvinner
Menn
Se utviklingen i estimert timelønn for barnehage- og skolefritidsassistenter mv.. Grafen bygger på median samlet månedslønn fra SSB og viser utviklingen for kvinner og menn der data finnes.
Siste data
I siste tilgjengelige SSB-periode i 2025 er median timelønn 256 kr/time for kvinner og 253 kr/time for menn. Det gir et godt bilde av hva som er et typisk nivå i yrket, men faktisk lønn per time varierer med erfaring, arbeidssted, tillegg, turnus og ansvar.
Når folk spør om normal timelønn, er median ofte det mest nyttige målet fordi det viser nivået midt i fordelingen. I siste tilgjengelige SSB-periode i 2025 er median timelønn 256 kr/time for kvinner og 253 kr/time for menn. Det er derfor dette nivået som best beskriver hva som er vanlig i yrket.
Basert på gjennomsnittlig samlet månedslønn fra SSB tilsvarer gjennomsnittlig timelønn for barnehage- og skolefritidsassistenter mv. begge kjønn: 249 kr/time, kvinner: 250 kr/time, menn: 247 kr/time i 2025. Gjennomsnitt kan være høyere eller lavere enn median fordi noen få svært høye eller lave lønninger påvirker snittet mer enn medianen.