Kvinner
377 kr/time
Tilsvarer ca. 61 250 kr per måned
Tilsvarer ca. 735 000 kr per år
Se estimert timelønn for universitets- og høyskolelektorer/-lærere, basert på offisiell lønnsstatistikk fra SSB. Her finner du timesats, månedslønn, lønnsspredning og utvikling over tid.
Estimert timelønn
386 kr
Kort oppsummert
Median timelønn for universitets- og høyskolelektorer/-lærere i Norge er 377 kr/time for kvinner og 399 kr/time for menn. De fleste kvinner ligger mellom 307 kr/time og 440 kr/time, og de fleste menn ligger mellom 310 kr/time og 482 kr/time, basert på SSB-data for 2025.
Kvinner
377 kr/time
Tilsvarer ca. 61 250 kr per måned
Tilsvarer ca. 735 000 kr per år
Menn
399 kr/time
Tilsvarer ca. 64 790 kr per måned
Tilsvarer ca. 777 480 kr per år
Lønnsspredning
Ikke alle som jobber som universitets- og høyskolelektorer/-lærere ligger på samme nivå. Figuren under viser hvordan timelønnen fordeler seg i yrket, med medianen i midten og spennene rundt som viser hvor mange som ligger litt lavere eller høyere.
Kvinner
Menn
Se utviklingen i estimert timelønn for universitets- og høyskolelektorer/-lærere. Grafen bygger på median samlet månedslønn fra SSB og viser utviklingen for kvinner og menn der data finnes.
Siste data
I siste tilgjengelige SSB-periode i 2025 er median timelønn 377 kr/time for kvinner og 399 kr/time for menn. Det gir et godt bilde av hva som er et typisk nivå i yrket, men faktisk lønn per time varierer med erfaring, arbeidssted, tillegg, turnus og ansvar.
Når folk spør om normal timelønn, er median ofte det mest nyttige målet fordi det viser nivået midt i fordelingen. I siste tilgjengelige SSB-periode i 2025 er median timelønn 377 kr/time for kvinner og 399 kr/time for menn. Det er derfor dette nivået som best beskriver hva som er vanlig i yrket.
Basert på gjennomsnittlig samlet månedslønn fra SSB tilsvarer gjennomsnittlig timelønn for universitets- og høyskolelektorer/-lærere begge kjønn: 392 kr/time, kvinner: 382 kr/time, menn: 403 kr/time i 2025. Gjennomsnitt kan være høyere eller lavere enn median fordi noen få svært høye eller lave lønninger påvirker snittet mer enn medianen.