Skal man dele årslønn på 11 eller 12?

Når du får oppgitt en årslønn, er den riktige månedslønnen som regel årslønn delt på 12. Forvirringen starter fordi ferie ikke er vanlig lønn, og fordi mange får feriepenger i stedet for ordinær lønn i juni.

Det betyr ikke at årslønnen egentlig skal deles på 11. Det betyr at lønn, ferie og feriepenger må holdes fra hverandre. I dette innlegget ser vi på hva månedslønn egentlig er, hvorfor feriepenger føles som en ekstra utbetaling, og hva som skjer når du begynner i ny jobb uten feriepengegrunnlag fra året før.

Hvor mange måneder skal årslønn deles på?

Årslønn skal normalt deles på 12 når du skal finne avtalt månedslønn.

Formelen er enkel:

Hvis avtalt årslønn er 600 000 kroner, blir avtalt månedslønn 50 000 kroner.

Dette er også den mest ryddige måten å sammenligne lønn på. Når du vurderer et jobbtilbud, sammenligner yrker eller bruker lønnsstatistikk, bør du bruke bruttolønn før skatt og før eventuelle trekk. Da slipper du å blande sammen avtalt lønn, skattetrekk, feriepengeutbetaling og faktisk beløp på konto.

For eksempel: Hvis du sammenligner lønn som rørlegger, programvareutvikler eller sykepleier, er det avtalt månedslønn eller beregnet årslønn som gir best sammenligningsgrunnlag. Ikke utbetalingen i én enkelt måned.

Hvorfor sier noen at man skal dele på 11?

Noen sier at årslønn skal deles på 11 fordi man "ikke får lønn i ferien". Det er en misforståelse med en praktisk kjerne.

Ferie er i utgangspunktet fritid uten ordinær lønn. Arbeidstilsynet forklarer på sin side om feriepenger at feriepenger skal erstatte lønnen som faller bort når du tar ferie, og at feriepenger beregnes av lønn fra året før. Derfor kan juni-lønnen se annerledes ut enn de andre månedene.

Men avtalt månedslønn endres ikke av den grunn. Har du 600 000 kroner i årslønn, er avtalt månedslønn fortsatt 50 000 kroner. Det som endrer seg, er hvordan arbeidsgiver håndterer feriepengeutbetaling og trekk for ferie.

I mange virksomheter skjer dette samlet i én fast måned, ofte juni. Da kan du få feriepenger utbetalt, samtidig som arbeidsgiver trekker deg for ferie. Hvis du har fem uker ferie, holder det ikke nødvendigvis å trekke én vanlig månedslønn, fordi fem uker er mer enn én kalendermåned. Derfor kan lønnsslippen se uvanlig ut.

Når kan 11 måneder være nyttig som grov tommelfingerregel?

Å dele på 11 kan noen ganger brukes som en grov kontantstrøm-tanke: "Hva blir omtrent vanlig utbetaling hvis én måned påvirkes sterkt av ferie?" Men det er ikke riktig metode for å finne avtalt månedslønn.

Problemet med 11-metoden er at den blander sammen tre ulike ting:

• avtalt årslønn
• ferie som trekkes i lønn
• feriepenger som er opptjent året før

Hvis du bruker årslønn delt på 11 som månedslønn, får du et for høyt månedstall. En årslønn på 600 000 kroner delt på 11 gir omtrent 54 545 kroner. Det er ikke den avtalte månedslønnen hvis arbeidsavtalen sier 600 000 kroner i året fordelt på 12 måneder.

Bruk derfor 12 når du sammenligner lønn. Bruk feriepengegrunnlag og feriepengeprosent når du skal beregne feriepenger.

Opparbeidet feriepengegrunnlag

Feriepengegrunnlag er lønn og annet arbeidsvederlag du fikk utbetalt i opptjeningsåret, altså året før ferieåret. Det er dette grunnlaget feriepengene beregnes fra.

Formelen er:

Arbeidstilsynet oppgir at lovens minstesats normalt er 10,2 prosent. Mange arbeidstakere med fem ukers ferie har 12 prosent, ofte gjennom tariffavtale eller avtale. Arbeidstakere over 60 år har høyere satser.

Feriepenger er ikke en bonus på toppen av full lønn i feriemåneden. De skal dekke lønnen som faller bort når du tar ferie. Skatteetaten presiserer i sin veiledning om feriepenger at feriepenger er skattepliktig inntekt, selv om de ofte utbetales uten forskuddstrekk når de utbetales året etter opptjeningsåret og vilkårene er oppfylt.

Hva skjer når du begynner i ny jobb?

Dette er punktet mange først merker i praksis.

Hvis du begynner i ny jobb og ikke har opptjent feriepenger hos tidligere arbeidsgiver, kan ferieåret føles dyrt. Du har fortsatt rett til ferie, men du har ikke nødvendigvis feriepenger som dekker lønnen som faller bort når du tar ferie.

Eksempel: Du begynner i din første jobb 1. januar med 600 000 kroner i årslønn. Avtalt månedslønn er 50 000 kroner. Siden du ikke jobbet året før, har du ikke feriepengegrunnlag fra opptjeningsåret. Tar du ferie samme år, kan ferien derfor gi lavere utbetaling fordi du trekkes i lønn for ferie uten å ha tilsvarende opptjente feriepenger.

Det samme kan skje ved jobbskifte hvis du ikke har fått med deg nok feriepenger fra forrige arbeidsgiver, eller hvis feriepengene ble utbetalt da du sluttet og allerede er brukt. På siden om feriepenger peker Arbeidstilsynet på at feriepenger opptjent hos forrige arbeidsgiver skal dekke lønn som faller bort ved ferie hos neste arbeidsgiver. Derfor bør du ikke se på sluttoppgjøret som frie ekstra penger hvis du skal ta ferie senere.

Hvorfor får man "mindre" lønn i ny jobb?

Du får ikke nødvendigvis lavere avtalt lønn. Du får lavere utbetaling i perioden der ferie trekkes, hvis du ikke har opptjente feriepenger som dekker trekket.

Forskjellen er viktig:

• Avtalt månedslønn kan være 50 000 kroner.
• Ferietrekk kan redusere utbetalingen når ferie avvikles.
• Feriepenger fra året før kan helt eller delvis dekke dette trekket.

Når du har jobbet hele opptjeningsåret, oppleves feriepengeutbetalingen ofte mer normal. Da har du et feriepengegrunnlag som gjør at feriepengene bedre matcher lønnen som faller bort. Når du er ny i arbeidslivet eller nylig har byttet jobb, mangler ofte hele eller deler av dette grunnlaget.

Sjekk lønnsslippen, ikke bare kontoen

Hvis utbetalingen i juni eller feriemåneden ser rar ut, bør du lese lønnsslippen før du konkluderer. Se etter disse linjene:

• fast månedslønn
• feriepenger
• trekk for ferie
• skattetrekk
• eventuelle andre trekk

Hvis det står både feriepenger og lønnstrekk, er ikke det automatisk feil. Det kan være arbeidsgivers måte å gjøre opp feriepengeutbetaling og ferietrekk på i samme måned. Be likevel arbeidsgiver om et oppsett hvis du ikke forstår beregningen.

Kort oppsummert

Del årslønn på 12 når du skal finne avtalt månedslønn. Å dele på 11 gir vanligvis et misvisende månedstall, fordi det blander sammen lønn, ferie og feriepenger.

Feriepenger beregnes av feriepengegrunnlaget fra året før. Normal formel er feriepengegrunnlag ganger feriepengeprosent, ofte 10,2 eller 12 prosent avhengig av ferieordning og avtale.

Hvis du begynner i ny jobb uten opptjente feriepenger fra året før, kan ferie gi lavere utbetaling selv om årslønnen er riktig. Det skyldes at du trekkes for ferie, men ikke nødvendigvis har opptjent feriepenger som dekker trekket.

Eksemplene i innlegget er forenklede regneeksempler. Den konkrete beregningen din bør kontrolleres mot arbeidsavtale, tariffavtale og lønnsslipp.