Helgetillegg

Helgetillegg er ekstra betaling for arbeid i helgen. Tillegget kan gjelde lørdag, søndag, helligdager eller bestemte tidsrom i helgen, men det finnes ikke én felles sats som gjelder alle arbeidstakere i Norge.

Om du har krav på helgetillegg, avhenger vanligvis av arbeidsavtalen din, en tariffavtale, lokale avtaler eller regler som gjelder i bransjen din.

Når starter og slutter helgetillegg?

Det finnes ikke ett nasjonalt klokkeslett som alltid bestemmer når helgetillegg starter og slutter. Tidsrommet bestemmes som regel i avtalen som gir rett til tillegget.

Noen avtaler gir tillegg fra lørdag ettermiddag eller kveld. Andre gjelder hele lørdag og søndag. I turnusyrker kan det også finnes egne satser for søndag, helligdager, nattarbeid eller kombinasjoner av kveld, natt og helg.

Derfor bør du sjekke:

• arbeidsavtalen din
• tariffavtalen som gjelder på arbeidsplassen
• personalhåndbok eller lokale lønnsregler
• turnusplanen og lønnsslippen din

Hvis det står at helgetillegg gjelder fra for eksempel lørdag klokken 00, lørdag klokken 12 eller lørdag klokken 18, er det avtalen som avgjør. Ikke anta at en sats gjelder hele helgen uten å sjekke ordlyden.

Har jeg krav på helgetillegg?

Du har krav på helgetillegg hvis det følger av avtalen eller regelverket som gjelder for jobben din. Det kan for eksempel være en tariffavtale, arbeidsavtale eller en allmenngjort forskrift i bransjen.

Arbeidstilsynet beskriver helge- og helligdagstillegg som mulige lønnstillegg, men det betyr ikke at alle arbeidstakere automatisk har lovfestet krav på helgetillegg.

Det er viktig å skille mellom helgetillegg og overtidstillegg. Overtid har egne regler. Hvis du jobber overtid, skal du minst ha 40 prosent tillegg for overtidsarbeidet. Helgetillegg er derimot normalt knyttet til når arbeidet utføres, ikke bare hvor mange timer du jobber.

Du bør derfor stille to spørsmål:

• Er vakten en vanlig avtalt helgevakt?
• Eller er vakten overtid i tillegg til å være i helgen?

Svarene kan gi ulik betaling.

Er det tillegg på lørdag?

Ikke nødvendigvis. Lørdag gir ikke automatisk lovfestet rett til ekstra betaling for alle arbeidstakere.

Mange tariffavtaler og lokale avtaler har likevel lørdagstillegg, særlig i yrker med turnus, skift, butikkarbeid, helse, omsorg, transport, renhold, hotell, servering eller andre jobber der helgearbeid er vanlig.

Hvis avtalen din bare nevner søndagstillegg, betyr det ikke automatisk at lørdag også gir tillegg. Hvis avtalen sier lørdags- og søndagstillegg, helgetillegg eller ubekvemstillegg, må du lese hvilket tidsrom og hvilken sats som gjelder.

På lønnsslippen kan helgetillegg stå med navn som for eksempel:

• helgetillegg
• lørdagstillegg
• søndagstillegg
• ubekvemstillegg
• skift- eller turnustillegg

Navnet kan variere, så det viktigste er om beløpet stemmer med avtalen du er omfattet av.

Skal man alltid ha betalt ekstra for å jobbe helg?

Nei, ikke alltid. Det finnes ingen generell regel som sier at alle som jobber helg alltid skal ha ekstra betaling bare fordi vakten ligger på lørdag eller søndag.

Samtidig kan arbeid på søndager og helligdager ha egne arbeidstidsregler. Arbeidstilsynet forklarer at søndagsarbeid i utgangspunktet ikke er tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. Det handler om når arbeidsgiver kan legge arbeid til søndag, ikke automatisk om hvor mye ekstra du skal få betalt.

Ekstra betaling for helg kommer derfor vanligvis fra avtaleverket. Det kan være:

• tariffavtale
• arbeidsavtale
• lokale avtaler
• lønnsregulativ
• allmenngjorte regler i enkelte bransjer

Et praktisk råd er å sjekke både arbeidsavtalen og lønnsslippen. Hvis du jobber helg uten å få tillegg, bør du spørre arbeidsgiver hvilken avtale eller sats som gjelder. Er arbeidsplassen organisert, kan du også spørre tillitsvalgt eller fagforeningen din.