Grunnbeløp

Grunnbeløpet er et fast beløp i folketrygden som brukes til å beregne flere ytelser, grenser og pensjonsrettigheter. Det kalles ofte bare G.

Når du ser uttrykk som 1 G, 6 G eller 7,1 G, betyr det at en regel eller ytelse beregnes som et antall ganger grunnbeløpet. Derfor kan grunnbeløpet påvirke hvor mye du kan få i trygd, pensjon eller andre ytelser, selv om det ikke er en vanlig lønnssats.

Hva er grunnbeløp enkelt forklart?

Grunnbeløp er et referansebeløp i folketrygden. Det brukes ikke som en lønn i seg selv, men som en målestokk i regler for pensjon og trygd.

Et enkelt eksempel:

1 G = ett grunnbeløp
6 G = seks ganger grunnbeløpet

Hvis grunnbeløpet er 136 549 kroner, blir 6 G:

136 549 kroner × 6 = 819 294 kroner

Grunnbeløpet er derfor nyttig når en regel sier at noe beregnes opp til, fra eller etter et visst antall G. Det kan for eksempel gjelde pensjonsopptjening, enkelte trygdeytelser og inntektsgrenser.

Grunnbeløpet er ikke det samme som bruttolønn, nettolønn eller personinntekt. Lønn handler om betaling for arbeid. Personinntekt handler om skattegrunnlag. Grunnbeløpet er en offentlig beregningsstørrelse.

Hva er grunnbeløpet nå?

Ifølge NAVs oversikt over grunnbeløpet er grunnbeløpet per 1. mai 2026 på 136 549 kroner.

NAV oppgir også et gjennomsnitt per år. For 2026 er gjennomsnittet 134 419 kroner. Gjennomsnittet er lavere enn selve grunnbeløpet fordi G endres fra 1. mai, ikke fra 1. januar.

For praktisk forståelse kan du lese dagens sats slik:

• 1 G: 136 549 kroner
• 6 G: 819 294 kroner
• gjennomsnittlig G for 2026: 134 419 kroner

Hvis du sammenligner dette med lønn, bør du ikke blande begrepene. En årslønn på 6 G betyr bare at lønnen tilsvarer seks ganger grunnbeløpet. Det sier ikke om lønnen er høy eller lav i et bestemt yrke. For det bør du heller se på faktiske yrkessider, for eksempel saksbehandlere innen sosiale ytelser, regnskapsførere eller revisorer og regnskapsrådgivere.

Historisk grunnbeløp

Grunnbeløpet har økt over tid fordi det reguleres årlig. Tabellen under viser grunnbeløpet de siste ti årene, slik NAV oppgir historikken.

NAV har også en full historisk oversikt tilbake til 1967 på samme side. Når du bruker gamle tall, bør du passe på om regelen viser til grunnbeløpet fra en bestemt dato eller gjennomsnittlig grunnbeløp for året.

Når kommer nytt grunnbeløp?

Nytt grunnbeløp kommer normalt etter trygdeoppgjøret og får virkning fra 1. mai hvert år.

Regjeringen forklarer reguleringen av folketrygdens grunnbeløp og pensjoner slik: Det holdes drøftingsmøter i midten av mai, og nytt grunnbeløp fastsettes vanligvis i slutten av mai. Økning og etterbetaling skjer normalt i juni.

Det betyr at datoene kan være litt forvirrende:

• G gjelder fra 1. mai.
• Selve fastsettelsen skjer vanligvis senere i mai.
• Utbetalinger og etterbetalinger skjer normalt i juni.

Hvis du skal bruke grunnbeløpet i en konkret beregning, bør du derfor sjekke både hvilken sats som gjelder og hvilken periode regelen gjelder for. Det er særlig viktig når du sammenligner med minstelønn, lønnstilbud eller andre beløp som oppgis for hele året.