Frontfagsmodellen

Frontfagsmodellen er måten Norge samordner lønnsoppgjørene på. Først forhandler deler av konkurranseutsatt industri om lønn og tariffavtale. Deretter brukes resultatet som en norm for andre lønnsoppgjør i privat og offentlig sektor.

Poenget er ikke at alle skal få nøyaktig samme lønnstillegg. Poenget er at samlet lønnsvekst i Norge skal ta hensyn til hva virksomheter som konkurrerer internasjonalt kan tåle over tid.

Hva er frontfagsmodellen enkelt forklart?

Frontfagsmodellen betyr at frontfaget forhandler først. Frontfaget er den delen av arbeidslivet som er mest utsatt for internasjonal konkurranse, særlig industribedrifter som selger varer eller tjenester i markeder der prisene ikke bare bestemmes i Norge.

Når partene i frontfaget blir enige om en økonomisk ramme, brukes den rammen som rettesnor for resten av lønnsoppgjørene. Det kalles ofte frontfagsrammen.

En enkel måte å forstå modellen på er dette:

• Industrien som konkurrerer med utlandet går først.
• Resultatet derfra sier noe om hva norsk økonomi tåler.
• Andre tariffområder forhandler etterpå, men med frontfagsrammen som norm.

I NOU 2013:13 om lønnsdannelsen beskrives frontfagsmodellen som at avtale- og forhandlingsområder med store innslag av internasjonalt konkurranseutsatte virksomheter forhandler først, og at resultatet virker som norm for andre områder.

Dette er grunnen til at frontfaget får så mye oppmerksomhet i norske lønnsoppgjør. Når frontfaget lander en ramme, påvirker det forventningene til både arbeidsgivere, fagforeninger, staten, kommunene og andre tariffområder.

Frontfagsrammen er likevel ikke en personlig garanti. Hvis rammen for eksempel er 5 prosent, betyr ikke det at hver enkelt ansatt automatisk får 5 prosent høyere lønn. Rammen handler om samlet årslønnsvekst. Den kan bestå av sentrale tillegg, lokale tillegg, overheng fra året før og andre forhold som påvirker lønnsnivået.

Når kom frontfagsmodellen?

Frontfagsmodellen har ikke én enkel startdato. Den bygger på en eldre norsk idé om lønnsdannelse som ofte kalles hovedkursteorien eller Aukrustmodellen, etter økonomen Odd Aukrust.

Hovedkursteorien ble utviklet på 1960-tallet, og Aukrust-utvalgets arbeid fra 1966 er et vanlig historisk utgangspunkt. Tanken var at lønnsveksten i Norge over tid må tilpasses produktivitetsvekst og priser i den delen av økonomien som konkurrerer med utlandet.

Selve frontfagsmodellen vokste fram som praktisk lønnsmodell gjennom etterkrigstiden og ble videreutviklet gjennom inntektspolitisk samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene. Den moderne bruken av begrepet handler særlig om at frontfaget forhandler først og setter en norm for andre oppgjør.

Derfor er det mest presist å si:

• Det teoretiske grunnlaget kom på 1960-tallet.
• Modellen bygger på norsk koordinering av lønnsoppgjør over lang tid.
• Den moderne frontfagsmodellen er en videreutviklet praksis, ikke en lov med én innføringsdato.

Hvem inngår i frontfaget?

I praksis er frontfaget vanligvis industrioppgjøret mellom Fellesforbundet på arbeidstakersiden og Norsk Industri på arbeidsgiversiden. Fellesforbundet er en del av LO, mens Norsk Industri er en landsforening i NHO.

Frontfaget handler særlig om industrioverenskomsten og virksomheter med sterk internasjonal konkurranse. Det kan for eksempel være deler av verkstedindustri, teknologiindustri og annen industri som er avhengig av å selge i konkurranse med utenlandske bedrifter.

Det betyr ikke at Fellesforbundet og Norsk Industri bestemmer lønnen til alle andre direkte. Andre områder forhandler selv, og ulike sektorer har egne avtaler, prioriteringer og lokale forhandlinger. Men frontfaget legger en norm som de andre oppgjørene vanligvis må forholde seg til.

Frontfaget må også forstås sammen med tariffavtaler. Det er tariffavtalene og forhandlingene mellom partene som avgjør hvordan tillegg faktisk gis, hvem som får sentrale tillegg, hva som forhandles lokalt, og hvordan resultatet slår ut for ulike grupper.

For deg som arbeidstaker betyr frontfagsmodellen først og fremst at lønnsoppgjøret ditt ofte påvirkes av en ramme som er satt før din egen sektor er ferdig med å forhandle. Det kan gi forutsigbarhet, men det kan også skape diskusjon når enkelte grupper mener at deres lønn, ansvar eller rekrutteringssituasjon tilsier en annen utvikling enn rammen.

Hvis du vil vurdere egen lønn, bør du derfor skille mellom frontfagsrammen og ditt konkrete lønnsnivå. Frontfagsrammen sier noe om samlet lønnsvekst i økonomien. Din lønn må også vurderes mot yrke, ansvar, erfaring, arbeidssted, tariffavtale og relevant lønnsstatistikk.