Lønnsansiennitet

Lønnsansiennitet er ansienniteten som brukes når lønnen din skal fastsettes. Den sier ikke bare hvor lenge du har jobbet hos én arbeidsgiver, men hvilken erfaring, utdanning eller kompetanse som kan telle med når lønnen plasseres.

Derfor kan to personer som starter samme dag få ulik lønnsansiennitet. Den ene kan få godskrevet tidligere relevant arbeid, mens den andre starter uten tidligere erfaring som teller etter avtalen.

Hva er lønnsansiennitet enkelt forklart?

Lønnsansiennitet er grunnlaget arbeidsgiver bruker for å plassere deg riktig i et lønnssystem. I mange tariffområder betyr høyere lønnsansiennitet at du kan få høyere lønn, høyere lønnstrinn eller raskere opprykk i en ansiennitetsstige.

Lønnsansiennitet bestemmes vanligvis av reglene i en tariffavtale, lokal avtale eller virksomhetens lønnssystem. Den kan bygge på flere ting:

• tidligere relevant arbeidserfaring
• utdanning som avtalen gir uttelling for
• realkompetanse
• tidligere tjenestetid i samme sektor eller type stilling
• særlige regler i tariffavtalen

Skatteetaten forklarer lønnsansiennitet som et tariffrettslig begrep som brukes ved fastsettelse av lønn. De skriver også at lønnsansiennitet skiller seg fra ansiennitet som bare sier hvor lenge en ansatt har jobbet.

Forskjellen er praktisk viktig. Vanlig ansiennitet kan bety hvor lenge du har vært ansatt. Lønnsansiennitet handler om hva som teller når lønnen beregnes.

Et enkelt eksempel:

Du starter i ny jobb 1. august. Arbeidsgiver godkjenner tidligere relevant erfaring, slik at lønnsansienniteten din regnes fra 1. august fem år tidligere. Da kan du bli plassert høyere i lønnssystemet enn en nyansatt uten relevant erfaring.

Når øker man i lønnsansiennitet?

Når lønnsansienniteten øker, avhenger av reglene som gjelder for arbeidsplassen din. I mange tariffsystemer øker lønnsansienniteten gradvis etter hvert som du jobber, ofte med ett år om gangen. Men det finnes ikke én felles regel som gjelder alle arbeidstakere i Norge.

Lønnsansiennitet kan øke når:

• du har jobbet lenge nok til å nå neste ansiennitetstrinn
• tidligere relevant erfaring blir godkjent
• utdanning eller realkompetanse gir uttelling etter avtalen
• du bytter stilling eller arbeidsgiver og får godskrevet erfaring
• tariffavtalen eller lønnssystemet endres

I noen avtaler skjer lønnsopprykk automatisk når du når et nytt ansiennitetstrinn. I andre avtaler må lønnen vurderes lokalt, eller så kan ansiennitet bare være ett av flere momenter sammen med ansvar, kompetanse og stillingstype.

Det er også forskjell på lønnsansiennitet og resultatet av et lønnsoppgjør. Lønnsoppgjøret kan gi generelle eller lokale tillegg. Lønnsansiennitet handler mer om hvor du plasseres i lønnssystemet, særlig der lønn følger trinn, tabeller eller ansiennitetsregler.

Hvis du er usikker på om lønnsansienniteten din er riktig, bør du sjekke:

• tariffavtalen eller lønnsreglementet på arbeidsplassen
• hvilke tidligere arbeidsforhold arbeidsgiver har godkjent
• om utdanning eller realkompetanse skal telle med
• hvilken dato arbeidsgiver har registrert som lønnsansiennitet
• om tillitsvalgt eller HR kan kontrollere beregningen

For arbeidsgivere er lønnsansiennitet også en opplysning som kan være relevant i a-meldingen. Skatteetaten skriver at datoen skal oppgis for ordinære og maritime arbeidsforhold i virksomheter som følger hovedtariffavtalen for staten, kommunen, Oslo kommune og de fleste foretak i finansnæringen.

For deg som arbeidstaker er hovedpoenget enklere: Lønnsansiennitet kan påvirke hvilket lønnsnivå du starter på, når du rykker opp, og om tidligere erfaring faktisk gir utslag i lønnen din.